Sammendrag 2008
Tilførselsberegningene gjøres for foregående år da data først blir rapportert da årsrapporten for Ytre Oslofjord er ferdigstilt.
 |
| Flom i Numedalslågen juli 2007 ( Foto NRK) |
Størstedelen tilføres fra de 4 store elvene Glomma, Drammenselva, Numedalslågen og Skienselva . Året 2007 var spesielt vått med 15% mer nedbør enn langtidsnormalen. Tilførslene fra Glomma og Skienselva lå nær gjennomsnittlig tilførsler, mens tilførslene av fosfor og suspendert materiale fra Drammenselva og Numedalslågen var vesentlig høyere enn normalt
Jordbruk er største kilden for menneskeskapte tilførsler av både fosfor og nitrogen. Figuren under viser størrelse og utvikling av tilførsler av fosfor i tonn/år fra ulike kilder fra år 2006 til 2007
Vannkvalitet
Vannkvaliteten ble overvåket på 20 stasjoner. Kartet under viser plasseringen av stasjonene
Ved Torbjørnskjær (OF-1) ble det registrert én lengre periode med innstrømning av Atlantisk vann, som kunne spores helt opp til 50m dyp, i august – september. En miljøklassifisering i henhold SFT-systemet og basert på sommerverdier viser at tilstanden på de sentrale stasjonene i Oslofjorden er ”meget god” til ”mindre god” (kl I-III) avhengig av parameter. Vinterstid var det forhøyede nitratkonsentrasjoner ved OF-stasjonene, noe som resulterte i tilstandsklasse ”mindre god” (kl III). For Frierfjorden, Håøyfjorden og Langesundsfjorden var miljøforholdene i de øvre vannlag generelt gode (fra meget god - kl I til god - kl II). Oksygenforholdene i bunnvannet ga ’meget dårlig’ tilstand for Frierfjorden og Håøyfjorden, men ’meget god’ tilstand for Langesundsfjorden.
I randsonen er det betydelig variasjon i tilstanden. Ved enkelte lokaliteter er det fortsatt en del belastning og noen er mer utsatt for lokale tilførsler. Spesielt er det stasjonen i Ringdalsfjorden (RA-5) og i Iddefjorden (ID-2) som har betydelig forhøyede næringssaltkonstrasjoner. Stasjonene i Drammensfjorden (D-2, D-3), Ramsø i Hvalerestuaret (I-1), Iddefjorden (ID-2) og Ringdalsfjorden (RA-5) hadde dårlige oksygenforhold i bunnvannet.
I 2008 fant våroppblomstringen sted i slutten av mars og inn i april. Dette er noe senere en hva som er observert de siste årene, men fortsatt innenfor det normale. Tilstanden basert på klorofyll-a på OF stasjonene og Grenland er ”god” eller ”meget god”. Stasjonene i randsonen faller i klassene ”meget god” til ”dårlig”.
 |
| Figuren viser mengde klorofyll- a som er et mål for algemengden varier fra Torbjørnskjær til Filtvedt |
Bløtbunn
Det ble i 2008 utført undersøkelser av bløtbunn både med SPI- kamera og tatt opp prøver med grabb.
Generelt ble det observert gode forhold (tilstandsklasse ”god” og ”meget god”) på bløtbunn i de sentrale delene av fjorden. Ved den ytterste stasjon OF-1 er dårligere forhold observert. Dette tolkes som en effekt av høy trålningsaktivitet og/eller pga. høy sedimentasjonsrate i området. Dårligere forhold (tilstandsklasse ”dårlig” og ”meget dårlig”) ble observert i de dypere delene av Frierfjorden, ved Tønsberg, Drammensfjorden, de grunnere delene av Krokstadleira, i lokale dybdehull sør Fredrikstad og i Iddefjorden. Det samme mønstret er observert i både 2007 og 2008.
 |
| Van Veen grabb med pøven på siktebordet |
Bortsett fra avgrensede lokale områder så er det Grenlandsfjordene, Drammensfjorden og Iddefjorden som peker seg ut med den dårligste tilstanden i Ytre Oslofjord.
Sammendrag 2008
Tilførselsberegningene gjøres for foregående år da data først blir rapportert da årsrapporten for Ytre Oslofjord er ferdigstilt.
|
| Flom i Numedalslågen juli 2007 ( Foto NRK) |
Størstedelen tilføres fra de 4 store elvene Glomma, Drammenselva, Numedalslågen og Skienselva . Året 2007 var spesielt vått med 15% mer nedbør enn langtidsnormalen. Tilførslene fra Glomma og Skienselva lå nær gjennomsnittlig tilførsler, mens tilførslene av fosfor og suspendert materiale fra Drammenselva og Numedalslågen var vesentlig høyere enn normalt
Jordbruk er største kilden for menneskeskapte tilførsler av både fosfor og nitrogen. Figuren under viser størrelse og utvikling av tilførsler av fosfor i tonn/år fra ulike kilder fra år 2006 til 2007
Vannkvalitet
Vannkvaliteten ble overvåket på 20 stasjoner. Kartet under viser plasseringen av stasjonene
Ved Torbjørnskjær (OF-1) ble det registrert én lengre periode med innstrømning av Atlantisk vann, som kunne spores helt opp til 50m dyp, i august – september. En miljøklassifisering i henhold SFT-systemet og basert på sommerverdier viser at tilstanden på de sentrale stasjonene i Oslofjorden er ”meget god” til ”mindre god” (kl I-III) avhengig av parameter. Vinterstid var det forhøyede nitratkonsentrasjoner ved OF-stasjonene, noe som resulterte i tilstandsklasse ”mindre god” (kl III). For Frierfjorden, Håøyfjorden og Langesundsfjorden var miljøforholdene i de øvre vannlag generelt gode (fra meget god - kl I til god - kl II). Oksygenforholdene i bunnvannet ga ’meget dårlig’ tilstand for Frierfjorden og Håøyfjorden, men ’meget god’ tilstand for Langesundsfjorden.
I randsonen er det betydelig variasjon i tilstanden. Ved enkelte lokaliteter er det fortsatt en del belastning og noen er mer utsatt for lokale tilførsler. Spesielt er det stasjonen i Ringdalsfjorden (RA-5) og i Iddefjorden (ID-2) som har betydelig forhøyede næringssaltkonstrasjoner. Stasjonene i Drammensfjorden (D-2, D-3), Ramsø i Hvalerestuaret (I-1), Iddefjorden (ID-2) og Ringdalsfjorden (RA-5) hadde dårlige oksygenforhold i bunnvannet.
I 2008 fant våroppblomstringen sted i slutten av mars og inn i april. Dette er noe senere en hva som er observert de siste årene, men fortsatt innenfor det normale. Tilstanden basert på klorofyll-a på OF stasjonene og Grenland er ”god” eller ”meget god”. Stasjonene i randsonen faller i klassene ”meget god” til ”dårlig”.
|
| Figuren viser mengde klorofyll- a som er et mål for algemengden varier fra Torbjørnskjær til Filtvedt |
Bløtbunn
Det ble i 2008 utført undersøkelser av bløtbunn både med SPI- kamera og tatt opp prøver med grabb.
Generelt ble det observert gode forhold (tilstandsklasse ”god” og ”meget god”) på bløtbunn i de sentrale delene av fjorden. Ved den ytterste stasjon OF-1 er dårligere forhold observert. Dette tolkes som en effekt av høy trålningsaktivitet og/eller pga. høy sedimentasjonsrate i området. Dårligere forhold (tilstandsklasse ”dårlig” og ”meget dårlig”) ble observert i de dypere delene av Frierfjorden, ved Tønsberg, Drammensfjorden, de grunnere delene av Krokstadleira, i lokale dybdehull sør Fredrikstad og i Iddefjorden. Det samme mønstret er observert i både 2007 og 2008.
|
| Van Veen grabb med pøven på siktebordet |
Bortsett fra avgrensede lokale områder så er det Grenlandsfjordene, Drammensfjorden og Iddefjorden som peker seg ut med den dårligste tilstanden i Ytre Oslofjord.